1. Sjakkregler, sjakkbegrep og sjakkbrikkenes verdi

Velkommen på sjakkurs! I dette kapitlet lærer du om de fleste reglene i sjakk, viktige sjakkbegrep og verdien til de forskjellige sjakkbrikkene. Etter å ha gjennomgått dette kapitlet, kan du nok om reglene til å kunne spille sjakk!

Det aller meste av sjakklitteraturen er skrevet på engelsk, og vi skal etter hvert i dette kurset se på noen enkle opplæringsvideoer i sjakk på engelsk. De viktigste sjakkuttrykkene på engelsk er derfor tatt med i kurset. 

Sjakkregler
I sjakk er det regler for hvordan spillet skal spilles, slik som det også er i andre brettspill og i andre idretter. Det er nødvendig å lære de aller fleste av reglene før man kan spille sjakk for første gang. Imidlertid er de fleste sjakkreglene stort sett enkle og greie å forstå, men det kan litt tid å lære alle reglene i spillet.

Reglene i sjakk kan grupperes på denne måten:
  • Brett. Hvordan sjakkbrett skal være bygd opp
  • Oppstilling av brikker. Hvordan de forskjellige sjakkbrikkene skal stilles opp på brettet før spillet kan begynne
  • Flytting av brikker. Hvordan de forskjellige brikkene kan flyttes omkring på brettet
  • Regler for selve spillet. For eksempel at en rørt sjakkbrikke må flyttes
  • Regler for rating, sjakkturneringer og annet sjakkadministrativt (ikke tema på dette kurset)

Sjakkbrettet
Vakre sjakkbrikker fra The House of Stanton
Oppbyggingen av et sjakkbrett er greit forklart i wikipedia.

Sjakkbrettet (chessboard) kan deles i to forskjellige like store deler. Den delen av brettet hvor hvit konge står plassert før spillet begynner, linje 5, og de tre linjene (kolonnene) til høyre for kongen kalles kongefløyen. For svart er det linjene (kolonnene) til venstre som kalles kongefløyen.

Den delen av brettet hvor hvit dronning står oppstilt før spillet starter, linje 4, og de tre linjene til venstre for dronningen kalles dronningfløyen. For svart blir det linjene (kolonnene) til venstre som kalles dronningfløyen.

Feltene e4, e5, d4 og d5 kalles sentrum (center), og hvert enkelt av disse feltene omtales som sentrumsfelt. Uttrykket sentrum brukes bl.a. mye i teori om hvordan de første trekkene bør spilles. 

Linjene a og h og førsteraden og åttenderaden kalles randen, og en bonde på linjene a eller h kalles en randbonde. Bønder på linjene d og e kalles sentrumsbønder.

Offiserene i sjakk deles inn i to forskjellige grupper. Løper og springer er lette offiserer, mens tårn og dronning regnes som tunge offiserer.

Oppstilling av sjakkbrikkene
Oppstillingen av brikkene er godt forklart i wikipedia.

En huskeregel for hvilken side av brettet brikkene skal stilles opp på, er at den hvite dronningen alltid skal plasseres på det hvite d-feltet. Hvite brikker skal derfor alltid stilles opp på den siden av brettet hvor det er en rad med et hvitt d-felt.
En annen huskeregel er at like hvite og svarte offiserer alltid skal stå mot hverandre på brettet. For eksempel står både den hvite og den svarte dronningen i hver sin ende av d-linjen.

Hvordan de forskjellige brikkene kan flyttes på brettet
Hvordan brikkene kan flyttes er godt forklart i wikipedia.

Du trenger ikke å lese om de spesielle trekkene rokade og en passant. Disse trekkene kommer vi tilbake til i det neste kapitlet.

Det er viktig å merke seg hvor mange felt en offisersbrikke kan flyttes til, avhenger av hvor brikken er plassert på brettet. Ideelt sett bør derfor offiserene i utgangspunktet flyttes til steder på brettet hvor de kontrollerer mange felt, altså i sentrum av brettet.

Selve spillet
Hvit skal alltid gjøre det første trekket i spillet. Deretter gjør svart et trekk, så hvit osv. inntil en av spillerne vinner eller at partiet blir uavgjort. Det er ikke mulig å stå over et trekk
En spilleren kan velge å flytte en brikke til et felt hvor det står en av motstanderens brikker. Dette kalles å slå en brikke, og motstanderens brikke fjernes da fra brettet.
  
Sjakkmatt (check mate), ofte forkortet til matt,  er en situasjon der den ene spillerens konge er angrepet (truet), og det ikke er mulig å gjøre noe med trusselen. Kongen kan ikke på et eller annet vis komme seg ut av situasjonen. Kongen blir aldri slått; partiet er over så snart kongen er satt sjakkmatt. Den spilleren som setter sjakkmatt vinner partiet. Å sette motstanderen sjakkmatt er det endelige målet i sjakk. Hvis kongen er angrepet, men trusselen kan pareres (ved å slå brikken som sjakker, flytte kongen til et felt som ikke er angrepet, eller ved å sette en brikke mellom kongen og brikken som setter sjakk), sier man at kongen står i sjakk, men ikke i sjakkmatt.

Du må ikke røre andre brikker på brettet enn den brikken som du skal gjøre et trekk med. En rørt brikke må flyttes,og en brikke som er plassert på et felt, kan ikke flyttes på nytt i det samme trekket. Du kan altså ikke ombestemme deg hvis brikken din først fysisk er kommet i kontakt med brettet. Du må ikke røre noen av motstanderens brikker. Hold derfor hendene dine i ro når du ikke flytter en brikke!

"Jadoube" er et spesielt ord i sjakk. Når du skal rette på en brikke som av en eller grunn ikke står der midt på sitt felt, sier du først jadoube og deretter retter du på brikken. Dette er den eneste anledningen som du har til å røre brikker på brettet, når du ikke skal gjøre et trekk.

Hans-Henry Jacobsen, Elise Sjøttem Jacobsen og Vegard Stensen
på en ostesjakkveld. Alle tre fra TSKuVi ser på armen til
Vegard at det spilles lynsjakk.
Brikkenes verdi
Brikkenes verdi er greit forklart i wikipedia.
I nybegynnerpartier kan man gjøre flere feil, slik at motstanderen slår noen av dine brikker dine uten at du får slått noen av motstanderens brikker, og allikevel vinne partier.

Men vend deg allikevel til alltid å passe godt på alle brikkene dine! Å ha minst like stor materiell verdi på dine brikker som verdien av motstanderens brikker, betyr mer og mer etter hvert som man spiller på et høyere nivå. Å miste en offiser uten å få noen som helst form for materiell kompensasjon for tapet, betyr nesten automatisk tap mot gode spillere.


Øving med sjakkprogram
Det er helt nødvendig å øve på det som blir gjennomgått i de forskjellige kapitlene i kurset, for det er ikke mulig å lese seg god i sjakk. Sjakk er et spill, og det må spilles skal man bli god. Det er uansett ikke nødvendig å kunne så mye om sjakk for å ha det moro.

Det er bedre å øve litt sjakk flere dager i uka enn å øve mye på en enkelt dag. Du får mer utbytte av øvingen om den spres utover på flere dager i uka. Du bør alltid veksle mellom å spille hvite brikker og svarte brikker  når du øver. 

I denne øvingen er det viktigste å spille sjakk og få erfaring i å sette din motstander sjakk matt. Det er derfor viktig at du vinner de velge fleste partier mot sjakkprogrammet. Sett ratingen til din motstander i spillet så lavt at du vinner omtrent hele tiden. Rating betyr litt enkelt forklart dyktighet. Etter hvert som du blir flinkere til å sette motstanderen sjakk matt, kan du velge motstandere med høyere rating. Du kan for eksempel velge en motstander med høyere rating, når du har slått din nåværende motstander minst 5 ganger.

Så langt i kurset har du ikke lært om hvilke trekk som bør være de første åpningstrekkene i et sjakkspill. Det lærer du først i et senere kapittel. Imidlertid er det allikevel greit å venne seg til å spille godt åpningsspill allerede fra ditt første sjakkparti, selv om du foreløpig ikke vet hvorfor det er godt åpningsspill.

Spiller du med hvit farge bør det første trekket ditt være å flytte sentrumsbonden på feltet e2 til feltet e4.
Spiller du med svart farge og motstanderen din åpner med e4, spilles du bonden på feltet e7 til feltet e5. Spiller du med svart farge og motstanderen åpner med å flytte bonden på feltet d2 til feltet d4, flytter du bonden på feltet d5 til feltet d7.

Selv om målet for spillet er å sette motstanderens konge sjakk matt, er det viktig å hele tiden å prøve å få et materielt overtak.

Når et sjakkprogram holder på å tape et sjakkparti, prøver det gjerne å oppnå uavgjort med patt (stalemate). Du kan lese mer om patt i det neste kapittelet.